Mer "hverdagsrasisme"

Tror det meste av samfunnet har fått med seg en viss moccamannkommentar for en liten stund tilbake. Og det har selvfølgelig kommet mange reaksjoner på dette. Heldigvis har de fleste gått i retningen at den kommentarern var strengt talt ikke noe big deal.

Men selvfølgelig er det mange som trekker frem temaet om hverdagsrasisme, og hvordan dette kan være skadelig. Det er imidlertid en artikkel jeg nylig leste, som jeg føler fortjener et motargument nemlig denne: http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread236078/#post_236078

Jeg syns dette i all hovedsak er godt skrevet, og jeg er enig i mye av innholdet. Imidlertid er mitt inntrykk at jeg har et litt annet syn på veien dit. Bernhoft-Sjødin definerer rasisme som å tillegge hudfarge noen betydning. Jeg syns dette er et fint utgangspunkt. Jeg ønsker å leve i et samfunn hvor jeg fritt kan veive flagget på bildet under meg, for det er først i et slik samfunn at man faktisk ikke tillegger hudfarge noen betydning

Dette bildet er av 4 menn, som henger en 5. mann. Ikke noe annet

For å nå hit tror jeg ikke vi må prøve så langt det la seg gjøre å undertrykke det faktum at på visse plan er det forskjeller mellom en etnisk norsk, og en etnisk afrikansk. Blant annet vil den norske sannsynligvis ha et høyere solkrembudsjett. Poenget mitt her er at det er åpenbart for alle at disse to har forskjellig hudfarge, og å prøve å fornekte dette vil være nedverdigende for begge parter. Det vil være et forsøk på å frarøve dem sin identitet, samt motsi et åpenbart faktum. Så mitt ønske er at vi skal ufarliggjøre denne forskjellen, og i en slik sammenheng tror jeg at "mokkamann"-kommentarer tjener en god funksjon. For å snu det på hodet ville jeg si at en kommentar som "jeg trodde grensen for blekhet gikk ved hvitt" mot etnisk Norske er vel så på plass.

Jeg tror også at en "mokkamann"-kommentar i ny og ne er med på å minske forskjellene mellom etnisk norske, og innvandrere. For ikke å si alle folkeslag i hele verden (skal man ha seg et akebrett så skal man faen meg ha seg et akebrett). Jeg skal ikke påstå jeg er ekspert på dette, men mitt inntrykk er at hvis en neger bruker ordet "Nigger", om en annen neger er ikke dette noe big deal, men hvis en hvit bruker ordet "Nigger" om en neger er det rasisme i høy grad. Jeg skal ikke påstå at dette ikke er sant, men vil bare påpeke at det er kun hvis man tillegger hudfarge noen betydning at disse to scenariene vil sees på som ulike.

Jeg sa neger ja, et ord som var lov når jeg var liten, men av en eller annen grunn er blitt fysjom fysjom nå. Når jeg sitter her å skriver syns jeg det er vanskelig å finne ord som beskriver det jeg ønsker korrekt, samtidig som det ikke skal være rasistisk. Jeg syns dette er en veldig gal retning å gå, og er med på å fremmedgjøre, ikke integrere. Humlesnurr (se Harry Potter-bøkene) sa at man alltid skulle kalle tingene/personene ved sitt rette navn. Frykt for et navn øker bare frykten for fenomenet. (fritt sitat etter hukommelsen). Selv vil jeg legge til at man bør kalle en planke for en planke. Å ikke vite hva som er lov å ikke lov å bruke for å beskrive en person korrekt, gir inntrykk av at dette er et særdeles sårt, skummelt felt som man kanskje bør holde seg langt helvete i vold unna. Dessuten: Hvis man ikke kaller tingene ved sitt rette navn risikerer vi å få barn med det inntrykket at "i Afrika bor det nesten bare mennesker med minoritetsbakgrunn". Jeg vet hva som ligger i begrepet minoritet, men slik det brukes i praksis er det nærmest synonymt med "Etnisk afrikansk, eller etnisk midtøstensk"

Et sterkt argument mot slik hverdagsrasisme er at folk kan bruke dette som en unnskyldning for vold. Jeg ønsker på ingen måte å oppfordre til det. Å gå til angrep på noen uavhengig av om det er fordi han har mørkere hudfarge, er homofil, eller har parkert på din plass syns jeg er særdeles fysjomfysjom.
Derfor mener jeg også at såkalte "hatecrimelaws" er noe forbanna tull, som igjen er med på å skape forskjeller og fremmedgjøring og ikke likhet. Hvis en person denger opp en annen syns jeg ikke at hudfargen skal ha noe å si her heller.

Til slutt vil jeg oppfordre alle som ønsker et rasismefritt samfunn å se på south park. Det er ingenting som har gitt meg i nærheten av så mye å tenke på knytta til rasismetemaet som den serien.
Anbefaler særlig episoden "chef goes nanners" (Sesong 4)