Det vi opplever som forandring i tonehøyde sier lite om hvor mye frekvensen øker. F.eks kan en frekvensøkning på 220hz tilsvare en oktav (mellom a og a1), en kvint (mellom a1 og e2), en ters (mellom a2 og c#3) osv. Det som derimot har noe å si er forholdet mellom den dypeste og den lyseste tonen. Hvis forholdet er 2:3 altså den lyseste tonen har en frekvens som er 1,5 ganger så høy som den dypeste, vil vi oppleve det som en kvint. Dette er jeg for øvrig innom i min historiske gjennomgang.
I denne sammenheng har jeg prøvd å utforme 2 grafer som viser forholdet mellom opplevd tonehøyde og frekvens. Utgangspunktet for begge grafene er frekvensen 110hz, som tilsvarer store A.
Første bilde tar utgangspunkt i en jevn stigning i opplevd tonehøyde langs x-aksen. Et skritt til høyre på x-aksen tilsvarer et oktavsprang opp, og x-aksen forteller følgelig hvor mange oktaver vi befinner oss over store A. Som vi ser vil frekvensen vokse eksponentsielt hvis den opplevde tonehøyden skal øke konstant.
Her har jeg snudd på formelen slik at x-aksen beskriver en jevn økning i frekvens. Et skritt til høyre på X-aksen tilsvarer en økning på 110 hz. Y-aksen viser tilsvarende opplevd tonehøyde. For hvert markerte punkt på grafen øker frekvensen konstant, mens opplevd tonehøyde forandrer seg mindre og mindre. Disse punktene viser for øvrig de første overtonene til store A.
Poenget her er å vise at overgangen mellom frekvens og opplevd tonehøyde kan kreve litt bevisstgjøring. Når det kommer til overtonerekka er denne bevisstgjøringen viktig, med tanke på at for hver nye overtone øker frekvensen med et konstant intervall, men forholdet mellom overtonene vil bli mindre og mindre. Følgelig vil de oppleves tettere og tettere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar