Svenskefaen er idioter?

Alle svenker er idioter. Det vet alle nordmenn. Vertfall hvis vi baserer oss på at alle svenskevitsene er sanne.

Utover dette må vi vel innrømme at Svenskene er mennesker allerede som oss, men i dette innlegget skal jeg legge frem et par opplevelser som støtter hypotesen om at svensker er in fact: Idioter.

For det første, og dette har jeg visst om lenge, har de vært så "smarte" å kalle "is" for "glass". Dette medfører at svenskene ikke har noe å drikke av, som igjen medfører at svensker drikker kaffe på flaskan. Derav utsagnet "grabbar hitta meg den flaskan med kaffe".

Men i dag opplevde jeg svensker som var et virkelig prakteksempel. Jeg var på harrytur:

Jeg møtte 3 køer på veien mot fergen med 3, 2 og 1 bil(er) foran meg. Logikken tilsa at jeg selvfølgelig skulle velge den køen med 1 bil, da dette ville tilsi at jeg skulle komme fortest frem. Men den gang ei. Foran meg var det en haug svensker, og det var visstnok et helvete å bestille den jævla billetten. Først gikk et bankkort ut av vinduet, men det kom fort tilbake. Etter en god romstering kom kort nummer 2. Først da kom bankterminalen ut av vinduet og de klarte å taste inn en kode. Men selv når de fikk billetene var det visst et helvete å kjøre videre. Det tok vertfall 5 nye minutter før de fikk starta bilen. Sum av summaris hadde jeg valgt den dårligste køen.
Turen videre var fin, og bortsett fra at de klarte å smelle døra si i bilen min var det bare positive opplevelser med dem videre. Når vi skulle av ferga klarte de nemlig å fyre av bilalarmtuta. Så det tuta og blinka som faen. Og det slutter ikke der. De gjorde det ikke 1, ikke 2, men 3 GANGER:D

Basert på disse observasjonene føler jeg kanskje ikke at jeg kan konkludere med at alle svensker er idioter, men vertfall noen av dem.

Om Koroppvarming

Jeg vært aktiv i mange kor i løpet av de siste årene, både som dirigent, og som korist. En likhet mellom de alle (med et unntak), er at alle øvelsene begynner med å varme opp. (En annen likhet er at alle korene står under oppvarmingen.)

Så hva er egentlig vitsen med koroppvarming? For meg handler det om 2 ting. For det første skal koret bli klare til å synge, både mentalt og fysisk. På samme måte som idrettutøvere må varme opp musklene før de skal bruke dem for fullt, må sangere varme opp sin muskulatur før de skal synge. For det andre er oppvarmingen en fin tid for å trene på forskjellige sangtekniske ting. Enten det er å jobbe med klang, trene på pust, bevegelighet, ansats eller korimprovisasjon. Fordelen med å trene på slikt under oppvarmingen er at man kan ta seg tid til å fokusere på enkeltelementer uten å nødvendigvis måtte tenke på å "synge pent"

Det er mange ting å tenke på når man skal legge opp til en god oppvarming av et kor. Hvor lang skal den være? hvilke elementer skal den inneholde. Hvor mye skal man variere oppvarmingen fra gang til gang? Hva skal vi synge på øvelsen? Med eller uten piano? Jeg skal videre ta for meg disse spørsmålene, og svare på dem som best jeg kan ut fra egne erfaringer:

Hvor lang oppvarming?
Jeg har vært borti kor som har varmet opp i godt over halvtimen, og jeg har vært borti kor som ikke varmer opp i det hele tatt. Selv føler jeg at den gyldne middelvei er tingen. Man bør aldri rushe gjennom oppvarmingen, for en god oppvarming tjener man inn i effektivitet resten av øvelsen, men blir oppvarmingen for lang kan den få motsatt effekt. En ting er at det kan fort bli kjedelig for koristene. En annen ting er at det er viktig oppvarminga ikke sliter ut koristene. Etter en oppvarming bør koristene være fit for singning, og ikke fit for pause. En faktor som spiller inn på hvor lang en oppvarming bør være er selvfølgelig hvor lang øvelsen totalt sett er. Hvis man bare øver en time er det nødvendig med mer en si 10 min oppvarming. Generelt tror jeg at jeg ligger på 15-30 minutter.

Hvilke elementer:
Koroppvarming kan inneholde mange elementer. Alle er ikke naturlig å foksuere på hver gang, for det ville tatt for lang tid. Kommer til å liste opp flere elementer jeg regelmessig er innom i løpet av en koroppvarming. Merk at det sikkert finns flere elementer, som jeg ikke tenker på, samt at en øvelse ikke nødvendigvis kun fokuserer på et element.

Avspenning og Konsentrasjon:
Fysisk oppvarming har jeg veldig tro på. Av navnet handler denne delen av oppvarmingen om å løse opp i spenninger som kanskje har bygd seg opp gjennom dagen, samt innstille seg på at "nå skal vi synge". Min erfaring er at det er en fordel å bli litt varm i kroppen også. Se min artikkel "trening for sangere" for flere tanker rundt fysisk aktivitet for sangere.

Pust:
Jeg pleier å gli over fra fysisk oppvarming til fokusering på pusten. Først handler det om å spenne av, og få pusten dypt ned i kroppen. Det er mange fordeler med å få pusten ned i kroppen. En ting er at vi unngår spenningeer i område rundt halsen. Og stemmebåndene og alle "greine" inni der har det best hvis de får jobbe i fred. En annen fordel er at det er mye mere plass for kroppen til å utvide seg rundt magen, der kroppen er beskyttet av muskler istedet for bein, hvilket er tilfellet for brystet. Altså kan man få inn mye mer luft på mye kortere tid. Når koret har fått en god avspent pust er tiden moden for å begynne å bruke den aktivt. Jeg pleier å kjøre noen øvelser der de trener på en jevn lang utpust, før jeg Begynner med enkle toneøvelser, hvor det eneste de skal fokusere på er en jevn luftstrøm. Personlig liker jeg å tvinge dem til  synge på r siden dette tvinger dem til å bruke støtten sin. Pass på at de ikke spenner seg i kjeven. Det kan ofte være lurt å be dem gjøre litt ansiktsmassasje samtidig, for å motvirke spenninger.

Fysisk oppvarming og pust er jeg alltid innom i løpet av en oppvarming. De neste punktene er det litt forskjellig hvor mye oppmerksomhet får, og hvilken rekkefølge.

Ansats
Å starte en frase kan ofte være utfordrende, så noen øvelser der de trener på å sette ann en tone kan ofte være lurt. Øvelser hvor de for eksempel setter ann flere o-er etter hverandre uten å få noe "ulyder" på starten kan gjøre nytten. Her pleier jeg også å bruke litt tid på å trene opp støtten, blant annet med litt hundepusting.

Vokalegalisering:
De fleste som har sunget i kor har sikkert vært borti frasen i-e-a-å-o. Vokalegalisering handler om å få vokalene likere, slik at ikke noen av dem plutselig bryter veldig ut. Jeg pleier å si at ved å få vokalene til å smelte sammen kan de hente kvaliteter fra hverandre. Noen vokaler er lettere å få en fokusert klang på, mens andre er lettere å få en åpen klang på. Man trenger begge deler. For eksempel å synge i  når det begynner å bli lyst, er vanskelig hvis man ikke er bevisst på å åpne opp bak i munnen. Merk at selvom vokalene skal "lære av hverandre" skal de ikke bli en smørje av uforstålige kliss like vokaler.

Bevegelse:
Av og til må korsangere synge kjappe fraser. På samme måte som en pianist må trene fingerteknikk, må en sanger trene på raske løp. Enten det er lange melismer, hvor det er veldig viktig å ta støtten eller mye tekst hvor det er viktig å ikke krølle tunga. For å unngå dette er det viktig å spenne mest mulig av.

Flerstemt:
Flerstemte øvelser kan man bruke til å trene på egentlig hva som helst. Jeg syns det er lurt å lære koret vertfall noen flerstemte øvelser de kan trene på. En fordel her er at oppvarmingen i seg selv blir morsommere, og de får samtidig trent på samklang. Når koret kan øvelsene godt, er det en fin mulighet til å blande dem slik at de står ved siden av andre enn de fra sin egen stemmegruppe. Som korist er det viktig å lytte på de i sin egen stemmegruppe, men like viktig å lytte på de andre stemmegruppene. Ikke minst får koristene trening i å stole på seg selv ved å blande dem. Å blande stemmene er dessuten til hjelp for å intonere koret hvis de synger surt.

Denne posten ble lang, men så har jeg også gått gjennom hele oppvarmingen her. Lat oss fortsette:)

Hvor mye variasjon:
Her er selvfølgelig den gyldne middelvei fortsatt til hjelp. Hvis oppvarminga er helt ny fra gang til gang blir dette veldig slitsomt for koristene, og de får aldri tid til å bli trygge på noen av øvelsene. Hvis man ikke varierer blir det drit kjedelig, og dessuten er det ikke mulig å dekke alt man bør lære som sanger i løpet av en oppvarming.
Selv pleier jeg å kjøre en kjerne av oppvarmingen over flere uker. Blant annet kjører jeg den samme fysiske oppvarmingen i f.eks et par måneder, før jeg bytter den ut. Jeg pleier også å tenke f.eks nå skal vi fokusere på vokalegalisering i en periode. Hvis du introduserer en ny oppvarmingsøvelse, spesielt hvis den er flerstemt, er det lurt å gjenta den noen uker slik at koret får den under huden.

Hva skal vi synge?:
Hoveddelen av en korøvelse handler som regel om å øve på korsanger. Derfor er det lurt å reflektere over hvilke utfordringer som ligger i de sangene man tenker å gå gjennom, og tilpasse oppvarmingen deretter. Har man for eksempel en sang på repertoaret, med lange fraser som krever en ekstra innsats når det gjelder pust vil det være naturlig å fokusere på dette. Er det en sang med mye hurtige tekstpassasjer, vil det være naturlig med litt bevegelighetsøvelser osv....

Med eller uten piano?:
Ikke bruk piano på oppvarmingen! Det leste jeg vertfall i korbladet. Jeg er litt mer åpenhjertet angående dette. Fordelen med å ikke bruke piano, er at koristene får mer trening i å intonere og lytte på seg selv. Dessuten vil de få mye mer informasjon gjennom en demonstrasjon fra deg på hvordan de skal synge en øvelse enn hvis du spiller den på piano.
På en annen side: Jeg er opptatt av at oppvarmingen ikke skal bli kjedelig, og mange oppvarmingsøvelser kan fort bli litt musikk av hvis man legger på piano. Dessuten kan det til tide være lurt å støtte litt med piano så koristene kan slappe av litt. På de flerstemte øvelsene pleier jeg å veksle med/uten piano.

Dette var mine tanker om oppvarming av kor. Sannsynligvis er det ikke noen store overraskelser her, men min egen erfaring er at det ofte er lurt å høre andres tanker om dette temaet. La oss være ærlige: Koroppvarming kan lett bli kjedelig og ensformige, og å lese andres tanker om det kan ofte gi litt inspirasjon. Jeg skal prøve å legge ut noen oppvarmingsøvelser om ikke alt for lang tid:)

Om Musikk og Matematikk

Dette innlegget kan sees på som en introduksjon til hva masteroppgaven min skal handle om.
Av overskriften kan man ane at den skal handle om likheten mellom musikk og matematikk. Mer spesifikt ønsker jeg å linke musikk og matematikk på en såpass enkel og konkret måte at normalt musikkinteresserte vertfall kan få en ganske god forståelse av mine tanker.

Merk at dette innlegget er ment for å gi et overblikk over tanker jeg ønsker å jobbe videre med. Derfor er de for det første ikke veldig godt redigert, og dessuten hopper jeg mye rundt.

Et argument/motargument mot mitt utgangspunkt er at matematikk har likheter med alt bare man går inn for det. Med dette mener jeg at man kan gjøre matematiske beregninger om basically alt. F.eks hvor mange år lengre levde Beethoven enn Mozart. Hvor mange flere takter var det i Bach sin H-moll messe, enn i Vivaldi sin Gloria? Dette er bare svadaspørsmål fra min side, men poenget mitt er at hvis jeg ikke klarer å påvise en dypere sammenheng mellom matematikk og musikk, altså et slektskap i selve kjernen av hva som gjør dem til hva de er, har jeg ikke svart på oppgaven min.

En interessant likhet mellom musikk og matematikk er at de begge er vanskelig å definere konkret.
Av eksempler på forsøk på definisjoner av musikk har jeg hørt: Organisert lyd, Ønske om lyd, matematikk+følelser og "det som til enhver tid oppfattes som musikk".

Om matematikk står det på wikipedia følgende (sitat): "Matematikk (fra gresk μαθηματική, kunsten å lære) er en vitenskap som befatter seg med begreper som mengde, struktur, rom og endring. Matematikken har sitt utgangspunkt i undersøkelsen av figurer og regning med tall, og den har utviklet seg videre gjennom bruken av abstrahering og logiske slutninger. Det fins ingen allment anerkjent definisjon av matematikk, og i dag blir den vanligvis beskrevet som en vitenskap som dreier seg om å undersøke abstrakte strukturer, deres egenskaper og mønstre. Matematikere utforsker slike begreper i et ønske om å formulere nye hypoteser. Matematiske teorier blir verifisert i en streng deduksjonsprosess ut fra et sett valgte aksiomer og definisjoner." (internettkilde 1)

Jeg har ikke tenkt å gjøre noen lang drøfting av hvordan musikk og matematikk best kan defineres, men jeg vil peke på et par ting. For det første tror jeg noe av grunnlaget for problematikken med å definere musikk og matematikk ligger i at de er begge nærmest altomfattende felt. En gjennomgående likhet er likevel at de forholder seg til visse "regler". Hele matematikkfeltet er bygd opp av regler og logiske slutninger basert på disse reglene. Musikk er musikk fordi den IKKE er tilfeldig støy, men organisert i ordnede former.

Ideen om at matematikk og musikk henger sammen er langt fra ny. I antikken snakket man om de 7 frie kunster (artes liberales). En undergruppe her var de matematiske kunstene "quadrivium" (de andre var "trivium") som besto av aritmetikk, geometri, astronomi og MUSIKK. Musikken ble værende i denne kategorien helt til 1500tallet.

En annen innfallsvinkel til slektskapet musikk/matematikk er å se på oppbyggingen av rytmiske verdier i notesystemet. Helnote, halvnote, 4-del, 8-del osv. Vi får nye verdier ved å halvere stort sett. Vi kan også punktere noter, noe som i praksis medfører å "legge til halvparten av notens opprinnelige verdi". For andre lengder kan vi eventuelt dele en note i 3 like store biter (trioler), 5 (kvintoler) eller egentlig hva man måtte ønske.

Hvis vi hopper over på oppbyggingen av melodier, og forsåvidt harmonisk utvikling i musikk kan dette lett linkes til temaet "avbildinger og symmetri" i matematikken. De kanskje mest kjente avbildingene er speiling, rotasjon og translasjon(paralellforskyving), som vi ser i musikken stadig vekk. Den enkleste formen er repitisjon, som kan oppfattes som en translasjon paralellt med notebildet, men vi kan gå litt dristigere til verks og paralellforskyve diagonalt. Da oppnår vi såkalte sekvenseringer, som er et mye brukt virkemiddel i musikken. Når det gjelder bruk av speiling i musikken er dette et tema som vi blant annet finner gjennomgående i 12-tone teknikken. Der snakker man om omvending, og kreps av det opprinnelige temaet, som matematisk kan tolkes som speilinger henholdsvis gjennom en akse som går paralellt med notebildet, gjennom første nota og en akse som står normalt på notebildet ved slutten av det opprinnelige temaet (Merk at disse teknikkene ikke var nye i 12-tone teknikken).

Dette var bare et overblikk over noen av tankene jeg ønsker å jobbe videre med i mitt masterprosjekt. Jeg kommer mye mulig til å legge ut mer oversiktlige og redigerte utdrag når jeg kommer mer i gang.
I mellomtiden blir jeg glad for kommentarer og tilbakemeldinger hvis det finns noen vise sjeler der ute:)


referanser:
internettkilde 1: http://no.wikipedia.org/wiki/Matematikk (lest 11/09/2011)

Trening for sangere

Første fagrelaterte innlegg fra min side skal handle om mitt syn på sangere (og forsåvidt andre musikere) og trening. Mer spesifikt hvorfor jeg mener at som sanger vil man ha godt utbytte av å trene regelmessig, og hva slags trening som er mest effektiv.

=

Før jeg går videre vil jeg gi et kjapt overblikk over min bakgrunn som korist, og innen trening så dere bedre kan vurdere om jeg har noe grunnlag for å mene det jeg mener:

Jeg har vært fast korsanger siden høsten 2003, og fast kordirigent siden våren 2007. Selvom ikke alle kor jeg har sunget i praktiserer det, har de fleste koroppvarmingene startet med litt fysisk "strekk og bøy". I ensembleledelsetimene på videregående lærte vi at den første delen av koroppvarmingen var "avspenning og konsentrasjon". Jeg har faktisk vært borti en dirigent som gikk så langt som å si at etter den fysiske oppvarmingen så er kroppen egentlig klar til å synge, og de sangøvelsene man gjør egentlig mest er for det psykiske. Om dette er sant kan diskuteres, men det er ikke tema for dette innlegget.

Når det gjelder trening så er ikke dette noe jeg har studert, men jeg har trent aktivt noen år. Jeg har hatt fast medlemsskap på et treningssenter siden våren 2004 (tror jeg), men har opp gjennom årene vært litt på og av, så jeg har erfart hvordan det føles å ikk trene jevnlig, kontra å trene jevnlig. Litt mer spesifikt har jeg trent aikido et par år og yoga litt på og av, men et år jevnlig. Den treningsformen jeg i nyere tid har falt for er bodybalance, en treningsform som baserer seg på yoga, tai chi og pilates, men er koregrafert til musikk (og du blir sliten av det). Høsten 2010 tok jeg et instruktørkurs, og fra våren 2011 har jeg instruert bodybalance. Når man lærer bort noe, blir man samtidig mer bevisst på det man lærer bort, så det siste året har jeg gjort meg mye tanker knytta til trening, også for sangere.

Så over til temaet: For å starte generelt, så er min erfaring (og den generelle oppfatningen) at hvis man trener regelmessig, orker man mer i hverdagen. Kort sagt så er det å sette av, si 2-3 økter i uken a 1 time, vel investert tid. I dagens samfunn er det mange som har meget fulle timeplaner (inkludert meg), og vil kanskje argumentere med at de ikke har tid. Til det vil jeg si at en time "kasta bort" på trening vil gi deg overskudd til å jobbe en time+++ ekstra med hva det enn er du driver med. Dette omfatter selvfølgelig sangere, og musikere også. Tror jeg trygt kan påstå at vi som jobber aktivt med musikk ikke har problemer med å fylle dagene, men hvis vi i tillegg er i dårlig form blir det fort veldig tungt. I dagens samfunn får vi stadig nye hint og råd om hvordan man bør trene. Hva, hvor mye, hvor ofte osv. TV-shop er eksperter på å produsere nye treningsapparater som skal revulusjonere verden. Denne diskusjonen vil jeg heller ikke ta her, men jeg vil si følgende: Det viktigste er ikke hva du trener, men at du finner noe som funker for deg, og at du gjør det regelmessig. Dessuten er 1 dag i uka, mye bedre enn ingen:)

Men for sangere føler jeg at trening også er viktig rent teknisk for hvordan det er å synge. Jeg kommer nå til å konsentrere meg om treningsformene aikido, yoga og bodybalance. Grunnen til dette er at essensen i disse treningsformene er balansen mellom å være sterk, og å være avspent, (min påstand) noe som jeg også mener er essensen i å synge. Jeg har tatt meg selv i å komme med ganske like instruksjoner på en korøvelse, og en gruppetime når det for eksempel gjelder hvordan man skal stå, eller spenne av.

De fleste sangere har sikkert hørt utsagn som "slapp av", "avspenn", "lavt strupehode", "ikke anstreng dere", osv. Det har vertfall jeg. Noe som ofte blir glemt, og som er viktig å huske på er at når man synger bruker man muskler. Noen ganger krever det mye energi, og det kan ikke oppnås hvis vi ikke samtidig er sterke. Konklusjonen her er at man bør spenne av der man kan, og være sterk der man må. Et klassisk utsagn er at det eneste sted en sanger har "lov" til å bli sliten er i lårene. Hvis vi antar at dette utsagnet er sant vil det ikke være dumt å være sterk i beina. Særlig korister må ofte stå stille lenge på konserter, og da er det viktig å ha en god holdning som utgangspunkt.

For å vise hvor sentralt dette temaet er for sangere kan jeg referere til boka "Discover your voice" av Oren L. Brown. de 3 første kapitlene heter: 1-Primal Sound, 2-Release, 3- Posture and Breathing. Her ser vi tydelig linken til trening. Vertfall titlene på kapittel 2 og 3, kunne man likegjerne funnet i en bok om yoga. I kapittel 3 skriver Brown: "There are many schools of thought for improving posture and breathing. One of the oldest is the practice of yoga" (Brown: 35), så mine tanker her er langt fra unike. Som et annet eksempel kan jeg referere til ei venninne som studerer på Opreahøyskolen i Oslo. Hun kunne fortelle meg at "gym" var et av fagene hennes.

Min konklusjon er følgende: Å trene en treningsform som fokuserer på balansen mellom styrke og avspenning vil ikke gjøre deg til en god sanger alene, men det vil legge et veldig godt grunnlag for den videre treningen. Og jeg vil gå så langt som å si at det vil være en god investering selvom det går på bekostningen av øvetid. (Men siden sangere uansett aldri øver, så kan de jo vertfall si at de bruker noen timer i uka på trening som er nødvendig for deres sangkarriere)

Til slutt et par bodybalancebilder  til inspirasjon:)

Referanse: Brown, Oren L. 2008: DISCOVER YOUR VOICE, Delmar Cengage Learning ISBN-13:978-1-5659-3704-8

Sommerens skadedyr

Og første tema går til en type skadedyr som irriterer meg mer enn noen andre. Ikke minst siden jeg ble utsatt for det i dag.

Sommeren er en fin årstid, men med varmer kommer desverre skadedyrene frem også, veps, mygg, bananfluer, maneter og ikke minst tightsjævlene.

En tightsjævel er definert som en utrolig hensynsløs person på sykkel gjerne iført kondomdrakt (hovedsaklig menn: Virkelig et "syn for øyet") som mener at det er naturlig å sykle i veien, gjerne 2 i bredden, selvom det er et fullt funksjonerende fortau ved rett ved siden av veien.

Disse tightsjævlene mener de er i sin fulle rett til å sykle rundt i trafikken, uten å vise noe som helst hensyn til bilistene som veiene er bygd for. Jeg har ikke hovedfag i veitrafikkloven, men jeg har en vag føling av at ordet SYKKELSTI betyr at det er meninga at den skal sykles på.

Syklistenes argumenter for å sykle i veien er, såvidt jeg har forstått, at Norges sykkelstier er for dårlig til treningssykling, samt at det er gående osv i veien som gjør det vanskelig for dem å holde farten oppe. Altså kan vi si at de gående skaper "kø" for syklistene.

Det første argumentet, kan jeg være enig i faktaene i. Det er mange steder det er dårlige sykkelstier. MEN: For det første er det langt fra alle steder, og for det andre så får man kanskje velge seg en treningsform etter forholdene. Jeg ville blant annet ikke valgt ski som idrettsform i et land hvor det aldri var snø. Kort sagt: Liker dere ikke fortauene så finn dere en annen treningsform.

Det andre argumentet biter seg selv i raua. Hvis dere syns det er ille at gående skaper kø for dere, er det vel ikke noe bedre at dere skaper kø for bilistene?

Men jeg er heldigvis ikke alene i mitt forakt. Denne sommeren har jeg for første gang lest flere artikler i avisene om bilistenes kamp mot syklistene. Jeg har hørt historier om bilister som tømmer askebegeret sitt, kaster flasker, spruter med vindusspyleren og dytter syklister ut av veien. Dette gleder meg å se, men det irriterer meg at avisene hele tiden fremstiller syklistene som "ofrene". Man trenger ikke en iq på 150 for å skjønnne hva som motiverer bilistene til å gjøre slik.

Men alvor til side mine bilistvenner: Vi må innse at hvis vi går så hardt til verks mot syklistene at de blir skadet, eller havner i farlige situasjoner vil vi bli sett på som de slemme, og syklistene får medynk. Dette er ikke ønskelig, så hvordan skal vi best bekjempe dem?

Mitt forslag er følgende: Vi må ikke gi opp uten kamp, men vi må heller ikke skyte spurv med kanon. Dessuten må vi ikke la vår irritasjon gå utover alle syklister. Der hvor det ikke er fortau må vi desverre akseptere at de sykler i veikanten. Så spar dem. Når det gjelder de som ikke benytter seg av fortauet foreslår jeg følgende: 1:Tut alltid på dem. Dette er irriterende for dem men ikke farlig. 2: Hvis dere har vinduspusser med litt futt i, eller enda bedre, lyktespyler så bruk denne. Dette er ikke farlig, men samtidig irriterende som faen for dem. Når dette er sagt er det viktig å ikke gå lengre. Det beste hadde selvfølgelig vært om det var forbudt å sykle i veien der hvor det er fungerende sykkelstier, men vi må innse at dette kommer ikke til å skje.

Likevel: Ikke gi opp! Det er viktig å kjempe mot ondskapen, selvom vi aldri kan utslette den helt.

Til slutt et bilde til inspirasjon:

Introduksjon

Min første tanke når det gjelder ordet "blogg" er en haug med fjortiskjærringer som prøver å forstå verden. Men så tenkte jeg: Hvis de kan spre sin crap på nettet. Hvorfor ikke meg? Kanskje jeg kan dele min visdom med verden, og lede sarte sjeler til opplysning.

Eller kanskje ikke.

I denne bloggen kommer jeg til å legge ut mine tanker knytta til jobben/studiene mine i musikk, og litt matematikk, men også ting i hverdagen som irriterer meg, eller kanskje til og med engasjerer meg.

Det kan også være jeg etterhvert kommer til å poste utdrag fra masteroppgaven min, for å se om jeg får noe respons på denne, og tanker. Målet mitt er å linke musikk og matematikkk på et såpass enkelt plan at "vanlige folk" kan forstå det, og da er det jo greit å ha noen offere å teste det på.

Hvor aktiv jeg kommer til å være her aner jeg ikke ennå, men det vil tiden vise. Jeg kommer som mal til å kjøre et "når jeg gidder/har noe å dele" politikk